Historie

Initiativ til ny bruk

Fortidsminneforeningen tok i 1982 initiativet til vern og ny bruk av Fjelberg prestegard.
Kvinnherad kommune påtok seg året etter å fornye taket på Bispestova.
I samarbeid med Hordaland Fylkeskommune ble det utarbeidet en kalkyle over restaureringskostnadene. Det tok fire år å reise de budsjetterte 1 million kronene, da måtte kalkylen dobles!. Det lekket gjennom alle tak. Eføyen vokste like godt inne som utenfor.
Siden har vi lagt stein på stein. Vi har boret etter vann, lagt inn nytt sanitær-, elektrisk og brannvarslingsanlegg. Tak, gulv og vegger er lagt om. Gammelt og nytt inventar er anskaffet.

Allsidig bruk

Det er utviklet et spennende mangfold i bruk av anlegget
basert på hovedsatsingsområdene:

Et refugium for forfattere, fagbokforfattere, musikere og billedkunstnere.
En ramme for seminarer, styre- og studiearbeid.
Lokale arrangementer som konserter, marknad, slektsstevner og kirkekaffe.

De siste årene har vi i gjennomsnitt hatt over 1500 besøkende og ca. 600 gjestedøgn i prestegården.

Økonomi

Med knappe driftstilskudd fra det offentlige har man fra starten måtte basere mye av arbeidet på frivillig ulønnet dugnadsinnsats. Med et forsiktig pengehushold har vi unngått å ta opp lån. Stiftelsen har ingen ansatte, men honorerer folk på timebasis.
Waagsbø Regnskap As fører bøkene og Olstad, Berentsen & Co er revisor.

Det er investert ca. 6 millioner kroner i anlegget, vesentlig fra private fond.

Nasjonalt kulturminne

Fjelberg prestegård regnes i dag med sine ni enkeltbygninger og haveanlegg som en av landets best bevarte antikvariske prestegårder.
Etablert som offentlig stiftelse i 1987 og fredet i 1992.
Hovedhuset er satt sammen av to eldre hus, hvor Almuestuen trolig kan dateres tilbake til midten av 1600-tallet.
Hovedhuset, Bispestova og tømmerkirken (de to siste fra ca.1723) danner et vakkert tun.
En liten hage med hellelagte plasser og en gammel buksbomhekk er omkranset av hvitmalte hus og gamle platanlønnetrær. Tett ved ligger uthusene på rekke: Stabburet, Bakeriet (med restaurert steinovn) og vedskjulet.
Ved sjøen ligger det store nøstet, sjøbua og smien.

Helt siden middelalderen har Fjelberg vært et senter for åndelig fornyelse, oppbyggelse og folkeopplysning.

Stavkirken, som trolig ble reist på 1200-tallet, ble revet i 1725 og erstattet av dagens tømmerkirke.

Prestegården er nevnt i kildene første gang i 1519.

I forbindelse med fundamenteringsarbeider for Bispestova ble det i 1998 funnet en grønnsteinsøks fra yngre steinalder (5000 år f. Kr) og et keramikkskår bestemt til Weserkeramikk fra 1570-tallet.
Selve navnet Fjelberg kommer fra fjolbyrjan, stedet med mange slags bør. Du slapp å vente på den riktige vindretningen, den gang sjøen var ferdselsveien!