Initiativ til ny bruk

• Fortidsminneforeningen tok i 1982 initiativet til vern og ny bruk av Fjelberg prestegard.
• Kvinnherad kommune påtok seg året etter å fornye taket på Bispestova.
• I samarbeid med Hordaland Fylkeskommune ble det utarbeidet en kalkyle over restaureringskostnadene. Det tok fire år å reise de budsjetterte 1 million kronene, da måtte kalkylen dobles!. Det lekket gjennom alle tak. Eføyen vokste like godt inne som utenfor.
•  Siden har vi lagt stein på stein. Vi har boret etter vann, lagt inn nytt sanitær-, elektrisk og brannvarslingsanlegg. Tak, gulv og vegger er lagt om. Gammelt og nytt inventar er anskaffet.
• I dag er det investert ca. 4,6 millioner kroner i anlegget.

Fredet

• I 1987 ble det etablert en offentlig stiftelse hvor Prestegardstilsynet, Kvinnherad kommune og Fortidsminneforeningen valgte representanter til styret. To år senere ble prestegarden tatt i bruk som Refugium.
• I 1991 ble hele anlegget fredet og i 1994 ble den formelle overdragelsen fra staten ordnet.
• Fjelberg prestegard regnes i dag som en av landets best bevarte og vakreste prestegårder.
• Anlegget består av ni bygninger hvor Hovedhuset og Bispestova er de største. Sammen med tømmerkirken og gamle platanlønnetrær danner disse to bygningene et unikt atrium.
• Almuestuen i Hovedhuset er fra midten av 1600-tallet og den to etasjes Bispestova i tømmer er reist samtidig med kirken i 1720-årene.
• Prestegården er nevnt første gang i 1519 på en liste over den såkalte tomarkskatten. Det er usikkerhet hvor middelalderens prestegård lå. Stavkirken ble trolig reist på 1200-tallet.

Allsidig bruk

Etter 24 års virksomhet har det utviklet seg et spennende mangfold i bruk av anlegget
basert på fire hovedsatsingsområder:

• Refugium – arbeidssted for forfattere, billedkunstnere og musikere
• Lokale arrangementer – slektsstevner, brylluper, kirkekaffe, marknad
• Seminarer, møter og konferanser for private og offentlig institusjoner og bedrifter
• Kulturformidling – guiding, konserter, utstillinger og spesialarrangementer

Gjennomsnittlig har vi de siste årene hatt 1600 besøkende og 700 gjestedøgn.

Økonomi

Med knappe driftstilskudd fra det offentlige har man fra starten måtte basere mye av arbeidet på frivillig ulønnet dugnadsinnsats. Med et forsiktig pengehushold har vi unngått å ta opp lån. Stiftelsen har ingen ansatte, men honorerer folk på timebasis.
Waagsbø Regnskap As fører bøkene og Olstad, Berentsen & Co er revisor.

• I 2005 endte regnskapsresultatet på et lite pluss, mens vi i år forventer et underskudd på rundt kr.40.000,-, grunnet fylkeskommunens dramatiske kutt.

Restaureringsplan

• I samarbeid med kulturavdelingen i Hordaland Fylkeskommune ble det i 2000 utarbeidet en «langsiktig plan for videre istandsetting 2000 – 2015»
• Staten har årlig gitt et restaureringstilskudd på kr. 30.000,–, men det vesentlige av midlene til investeringer er i mange år fremskaffet gjennom private fonds og gitt av enkeltpersoner.